wordify
bokmålsordboka
peke
VERB
Beslektet med pigg
Rette finger, stokk eller lignende mot noe; være rettet mot noe
Pilen pekte oppover
Peke ut
Velge ut, utpeke
Peke på
Også: henlede oppmerksomheten på, påpeke
pekebok
SUBSTANTIV
Solid bok for barn med tegninger til å peke på
pekefinger
SUBSTANTIV
Finger mellom tommelfinger og langfinger
En løftet, en advarende pekefinger (advarsel, formaning ; se løfte)
Heve pekefingeren
Advare, formane
pekepinn
SUBSTANTIV
antydning, varsel
Gi en pekepinn om noe
nynorskordboka
peikar
SUBSTANTIV
Dataelement som inneheld adressa til eit anna dataelement
peik, pek
SUBSTANTIV
Av peike
ymt, vink, vitring
Fingerpeik
peik, pek
SUBSTANTIV
Samanheng med peike
puss, prette, fantestykke, narrestrek
peike
VERB
Samanheng med pigg
Rette finger, stokk eller liknande mot noko; vere retta mot
Barnet peikar på mora
Børsa peika mot han
Peike (lang) nase til el. av (gjere narr av; hovere over)
I presens partisipp som adjektiv:
«den», «denne» og «hin» er døme på peikande pronomen
Peike ut
Velje ut, nemne opp
Peike seg ut
Merkje seg ut; stå i ei særstilling
Peike på
Gjere merksam på (eit problem)