bokmålsordboka
varsel
SUBSTANTIV
Av vare
frist; underretning, beskjed gitt på forhånd
Værvarsel
Få varsel om oppsigelse
Torpedere uten varsel
Møte opp på kort varsel
tegn, forvarsel, omen
Ta noe som et godt varsel
Ta varsel av
Ta noe som et tegn (på noe i framtiden)
varselbrev, varselsbrev
SUBSTANTIV
varselfarge, varselsfarge
SUBSTANTIV
Iøynefallende farge (hos dyr, særlig insekt)
nynorskordboka
varsel
SUBSTANTIV
Av vare
Melding, fråsegn gjeven på førehand; frist
Vêrvarsel
Møte opp på kort varsel
Få varsel om betaling
Torpedere utan varsel
(overnaturleg) teikn, førebod
Ta noko som eit godt varsel
Ta varsel av
Ta noko til teikn (på eitkvart i framtida)
varselbrev
SUBSTANTIV
varselfarge
SUBSTANTIV
Særmerkt, tydeleg, lett kjenneleg farge (hos dyr, insekt)
varselfugl
SUBSTANTIV
Jamfør feigdarfugl