wordify
bokmålsordboka
tegn
SUBSTANTIV
Norrønt teikn eller tákn
Merke, gjenstand, bevegelse eller lignende som tjener som symbolsk uttrykk for noe, oftest i sammensetninger:
Adgangstegn, kjennetegn
Bokstavtegn, skilletegn, talltegn
Gjøre korsets tegn
Dyrekretsens tegn (se himmeltegn)
antydning, spor, varsel
Tegn i tiden
Visse tegn tyder på rekordavling
Vise tegn til bedring
Være et godt, dårlig tegn (love godt, dårlig)
tegnebestikk
SUBSTANTIV
(etui med) utstyr for konstruksjonstegning
tegnebord
SUBSTANTIV
Stort, stillbart tegnebrett med linjaler som kan parallellforskyves i alle retninger
tegnebrett
SUBSTANTIV
brett, plate til å tegne, konstruere på
Prosjektet kom aldri lenger enn til tegnebrettet (planleggingsstadiet)
nynorskordboka
teikn
SUBSTANTIV
Norrønt teikn eller tákn
Merke til identifisering; signal, symbol; spor, prov, vink
Kjenneteikn
Krossteikn
Stjerneteikn
Gjere teikn til nokon
(ikkje) vise teikn til anger
Det er ikkje teikn til snø enno
Dugnaden er eit teikn på god granneskap
Symbol for eit tydingsinnhald, særleg om del av alfabet eller skriftsystem
Bokstavteikn
Runeteikn
Skiljeteikn
Talteikn
Samband mellom eit omgrep og ei lydførestilling
Språkleg teikn
varsel
Sjå, ta teikn
Eit godt teikn
Teikn i sol og måne, i tida
mirakel, under
Teikn og under
teiknar
SUBSTANTIV
Person som teiknar, som har til yrke å teikne
Avisteiknar
Person som arbeider på eit teiknekontor
Person som teiknar aksjar og liknande; sjå teikne
teikneark
SUBSTANTIV
Ark til å teikne på
teiknebestikk
SUBSTANTIV
bestikk til konstruksjonsteikning