wordify
bokmålsordboka
brett
SUBSTANTIV
Av brette
Noe som er brettet sammen; innbrettet hjørne på et blad i en bok; kant som er laget ved å brette noe
Bretten på buksa
I overført betydning:
Legge brett på
Legge vekt på
Gå til ordforklaring for "brett"
brett
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; beslektet med bord
bakke, plate
Seilbrett, snøbrett
Serveringsbrett, sjakkbrett, vaskebrett
I overført betydning:
På ett brett
(egentlig om det brettet en telte penger på ved utbetalinger) alt på en gang, samlet
Gå til ordforklaring for "brett"
brettsegler, brettseiler
SUBSTANTIV
Person som driver med brettseiling
Gå til ordforklaring for "brettsegler"
nynorskordboka
brett
SUBSTANTIV
Lågtysk bret; samanheng med bord
Flat ting av tre eller anna emne til å utføre noko med eller på; stykke av bord; fjøl
Serveringsbrett
Sjakkbrett
Vaskebrett
Bere fram maten på eit brett
I overført tyding, eigenleg om det brettet ein talde pengane på ved utbetalingar:
Alt på eitt brett (på ein gong, under eitt, samla)
brett
SUBSTANTIV
Av brette
Noko som er bretta saman; innbretta hjørne på eit blad i ei bok; kant som er laga med å brette noko
Duken låg i tre brettar
Bretten på buksa
Arket rivna i bretten
I overført tyding:
Leggje brett på
Leggje vekt på
Noko som er bøygd eller bretta oppover; bøyg på ski eller sledemei
brettseglar, brettsiglar
SUBSTANTIV
Person som driv med brettsegling
brettsegling, brettsigling
SUBSTANTIV
Det å segle på seglbrett; konkurranseklasse for segling med seglbrett