wordify
bokmålsordboka
mirakel
SUBSTANTIV
Fra latin av mirari ‘undre seg’
Overnaturlig eller uforståelig hending, under
Miraklenes tid er ikke forbi
Det er et mirakel at det gikk bra!
Jeg kan ikke utføre mirakler, men jeg skal gjøre det jeg kan
Tro på mirakler
I utbrudd:
Du store mirakel! (du store all verden)
mirakeldoktor
SUBSTANTIV
Person som (en tror eller påstår) kan gjøre folk friske på uforklarlig vis, vidunderdoktor
nynorskordboka
mirakel
SUBSTANTIV
Latin miraculum av mirari ‘undre seg’
Overnaturleg eller uskjøneleg hending; under(verk)
Tru på mirakel
Det er eit mirakel at det gjekk bra
I utrop
Du all verda!
Du (store) mirakel!