bokmålsordboka
symbol
SUBSTANTIV
Fra gresk ‘tegn, symbol’
Tegn, gjenstand, person, handling eller lignende som representerer, anskueliggjør noe abstrakt eller åndelig
Nansen ble et samlende symbol
Flagget er et symbol på nasjonal enhet
Religiøse symboler
Mat. tegnspråk
Matematiske symboler
I teologi: offisielt anerkjent trosbekjennelse
symbolikk
SUBSTANTIV
Bruk av symboler, symbolsk uttrykksmåte
Diktverket har en enkel og klar symbolikk
Læren om bruken av (særlig religiøse) symboler
symbolisme
SUBSTANTIV
Kunstnerisk uttrykksform som gjør mye bruk av symboler, særlig om litterær retning i Frankrike i 1880-årene
symbolist
SUBSTANTIV
Tilhenger av symbolismen
nynorskordboka
symbol
SUBSTANTIV
Frå gresk ‘kjennemerke’
Teikn, ting, person, handling eller liknande som står i staden for eller levandegjer noko abstrakt eller åndeleg
Religiøse symbol
Flagget er symbolet på nasjonal einskap
Vere eit symbol på fridom
Matematisk teikn; forkorting
I teologi: offisielt vedteken truvedkjenning
symbolikk
SUBSTANTIV
Det å bruke symbol; symbolsk uttrykksmåte
Diktverket har ein enkel og klar symbolikk
Lære om (religiøse) symbol
symbolisme
SUBSTANTIV
Kunstnarleg uttrykksform med sterk bruk av symbol, særleg om litterær retning i Frankrike i 1880-åra
symbolist
SUBSTANTIV
Tilhengjar av symbolismen