wordify
bokmålsordboka
løfte
SUBSTANTIV
Lavtysk lofte; beslektet med lov og love
Tilsagn, forsikring, ofte om å gjøre noe til fordel for noen
Fagre løfter
Jeg har løfte på, om en leilighet
Bryte, holde et løfte
Gi et løfte om noe
Et høytidelig løfte
håp
Resultatene gir store løfter for årene som kommer
løfte
VERB
Norrønt lypta; beslektet med luft og loft
Heve opp fra underlaget, lette
Kjenne seg løftet (oppglødd)
Løfte glasset (ofte: skåle)
Løfte på hatten (ofte: hilse)
Løfte arven etter foreldrene (føre videre)
Løfte i flokk (etter B. Bjørnson)
Heisekranen løfter flere tonn (kan løfte)
Løfte (opp) en stein
Ikke løfte en finger
Ikke gjøre noen ting (for å hjelpe)
Løfte pekefingeren
Irettesette
Løfte seg selv etter håret
(prøve å) gjøre noe som er umulig
løftebrudd, løftebrott
SUBSTANTIV
Det å bryte et løfte
Gjøre seg skyldig i løftebrudd
nynorskordboka
løfte
SUBSTANTIV
Gjennom bokmål, frå lågtysk lofte, samanheng med II lov, III love
lovnad, tilsegn, forsikring
lyfte, løfte
VERB
Norrønt lypta; samanheng med loft og luft
Heve opp frå underlaget (og flytte bort), lette
Lyfte (opp) ein stein
Heisekrana lyftar fleire tonn (har kapasitet til å lyfte fleire tonn)
Lyfte hovudet, auga (heve)
Lyfte i flokk (etter B. Bjørnson)
Lyfte røysta, mælet (seie noko)
Lyfte arven etter foreldra
Lyfte glaset (ofte: skåle)
Lyfte (på) hatten (ofte: helse)
Kjenne seg lyfta i hugen (oppglødd, i godt humør)
Lyfte seg sjølv etter håret
(prøve å) gjere noko som er umogleg
Heve til eit høgare åndeleg nivå
Lyfte folket opp frå vankunna
lyftearm, løftearm
SUBSTANTIV
hevarm, vektstong
lyftestein, løftestein
SUBSTANTIV
Tung stein brukt til styrkeprøve; stein som ein greier å lyfte