wordify
bokmålsordboka
forsikring
SUBSTANTIV
Det å forsikre; påstand, garanti
Jeg tror ikke på forsikringene hans
Få gjentatte forsikringer om at alt er i orden
Tiltak for å være sikker eller trygg; sikkerhetsforanstaltning
Spare mat til forsikring mot sult
Som en ekstra forsikring parkerte han sykkelen inne
økonomisk avtale der en kunde betaler vederlag til et forsikringsselskap mot at selskapet dekker utgifter i tilfelle for eksempel brann, skade, tyveri eller ulykke
Tegne en forsikring
Betale for den beste forsikringen
Ha forsikring på verdifulle eiendeler
Som etterledd i ord som:
bilforsikring, brannforsikring, kaskoforsikring, livsforsikring
forsikringssum
Få utbetalt forsikring etter brannen
forsikringsagent
SUBSTANTIV
agent for et forsikringsselskap
forsikringsgjenstand
SUBSTANTIV
Gjenstand som forsikring gjelder for
forsikringspolise
SUBSTANTIV
Kontrakt med et forsikringsselskap; polise
nynorskordboka
forsikring
SUBSTANTIV
Det å forsikre; stadfesting, lovnad, garanti
Eg trur ikkje på forsikringane hennar
Få gjentekne forsikringar om at alt står bra til
Tiltak for å vere sikker eller trygg
Spare mat til forsikring mot sult
Som ei ekstra forsikring parkerte ho sykkelen inne
økonomisk avtale der ein kunde betaler vederlag til eit forsikringsselskap mot at selskapet erstattar utgifter i tilfelle til dømes brann, skade, tjuveri eller ulykke; trygding
Teikne forsikring
Vere avhengig av dyre forsikringar
Ha forsikring på verdfulle gjenstandar
Som etterledd i ord som:
bilforsikring, heimforsikring, livsforsikring, pensjonsforsikring
forsikringssum
Få utbetalt forsikring etter ulykka
forsikringsagent
SUBSTANTIV
Agent for eit forsikringsselskap; trygdingsagent
forsikringspolise
SUBSTANTIV
Kontrakt med eit forsikringsselskap; polise
forsikringspremie
SUBSTANTIV
Vederlag som ein betaler til eit forsikringsselskap for forsikring; trygdingspremie