bokmålsordboka
forsikre
VERB
Fra lavtysk ‘gjøre sikker’; av for-
Hevde som sikkert; garantere
Forsikre noen om at jobben blir gjort
Eleven forsikret læreren at han hadde skrevet stilen selv
Forsikre seg om
Bli helt viss på
Forsikre seg om at døra er låst
Tegne forsikring
Forsikre huset sitt
Forsikre eiendeler mot skade og tyveri
Han var heldigvis forsikret
forsikre seg om
Bli helt viss på
Forsikre seg om at døra er låst
Se: forsikre
nynorskordboka
forsikre
VERB
Frå lågtysk ‘gjere sikker’; av for-
Seie eller hevde for visst; overtyde; garantere
Forsikre nokon om at oppgåva er i trygge hender
Eg kan forsikre deg at eg vil
Forsikre seg om
Gjere seg viss på
Forsikre seg om at døra er låst
Teikne forsikring på; trygde, assurere
Forsikre huset sitt
Forsikre kunstverk mot skade og tjuveri
Ho var heldigvis forsikra
forsikre seg om
Gjere seg viss på
Forsikre seg om at døra er låst
Sjå: forsikre