bokmålsordboka
trygde
VERB
Gi trygd; mest som substantiv i perfektum partisipp:
De trygdede
I dagligtale: de som får penger fra trygd
trygdebolig
SUBSTANTIV
Bolig for trygdede der det offentlige betaler det meste av boutgiftene
trygdekasse
SUBSTANTIV
Tidligere:
Trygdeordning
Stå i trygdekassen
trygdekontor
SUBSTANTIV
Lokalt kontor (under Rikstrygdeverket) som sørger for utbetaling fra trygd
nynorskordboka
trygde
VERB
Gje trygd, tryggje, sikre
Trygde ein mot fare
Trygde seg mot åtak
Trygde stoda si
Ordne med trygd for
Trygde dei tilsette
Perfektum partisipp i substantivisk bruk:
Dei trygda
Dei som har trygd, pensjonistar
Ordne med trygding for; forsikre, assurere
Trygde huset, familien
trygdebrev
SUBSTANTIV
Særleg før om: trygdingsbrev
trygdebustad
SUBSTANTIV
Bustad for (alders)trygda folk o a der det offentlege dekkjer delar av bukostnadene
trygdeetat
SUBSTANTIV
Grein av forvaltninga som har med trygdene å gjere