wordify
bokmålsordboka
trygd
SUBSTANTIV
Norrønt trygð ‘troskap, sikkerhet’, av trygg
Offentlig forsikrings- eller stønadsordning som gir økonomisk tilskudd ved oppnådd alder, sykdom, arbeidsledighet eller i andre tilfeller; jamfør pensjon
Utgiftene dekkes gjennom, av trygden
I dagligtale: økonomisk tilskudd fra trygd (1)
Leve på, søke om trygd
Få utbetalt trygd
Sikkerhet, sikker forvaring
Ha trygd for noe
trygdebolig
SUBSTANTIV
Bolig for trygdede der det offentlige betaler det meste av boutgiftene
trygdekasse
SUBSTANTIV
Tidligere:
trygdekontor
Trygdeordning
Stå i trygdekassen
trygdekontor
SUBSTANTIV
Lokalt kontor (under Rikstrygdeverket) som sørger for utbetaling fra trygd
nynorskordboka
trygd
SUBSTANTIV
Norrønt trygð; av trygg
Det å vere trygg, tryggleik; trygg tilstand; noko som gjer ein trygg; vern
Det er ei trygd å vite at …
Det ligg ei trygd i det
Finne trygd og ro
Det følgjer slik trygd med han
Særleg om norrøne forhold: rettstrygd, grid, fred
Gje ein trygd (til å fare)
Bryte trygda
økonomisk garanti, kausjon, pant
Gje, stille trygd for eit lån
Banken tek trygd i huset
garanti, visse
Ha trygd for at det går i orden
Offentleg økonomisk tilskot til folk som kjem i visse vanskelege (økonomiske) stoder (av mellom anna sjukdom, skade, forsytarbyrd, arbeidsløyse) eller er over ein viss høg alder; folketrygd
Alderstrygd
Arbeidsløysetrygd
Barnetrygd
Morstrygd
Sjuketrygd
Uføretrygd
Ulykkestrygd
Leve på trygd
Få trygd
Heve, auke trygdene
Pengar utbetalte ved slikt tilskot
Heve trygda
(vernande) troppeavdeling
Framtrygd
Sidetrygd
trygdebrev
SUBSTANTIV
Særleg før om: trygdingsbrev
trygdebustad
SUBSTANTIV
Bustad for (alders)trygda folk o a der det offentlege dekkjer delar av bukostnadene
trygdeetat
SUBSTANTIV
Grein av forvaltninga som har med trygdene å gjere