bokmålsordboka
pensjon
SUBSTANTIV
Fransk, av latin ‘betaling’
Etterlønn til person som har gått ut av arbeidslivet eller til hans eller hennes etterlatte
Gå av med pensjon
Kost (og losji)
Leie hybel med full pensjon
pensjonat
SUBSTANTIV
Sted der en kan få kost og losji (for lengre tid) mot betaling, lite hotell
pensjonatskole
SUBSTANTIV
pensjonist
SUBSTANTIV
Person som lever av sin pensjon
nynorskordboka
pensjon
SUBSTANTIV
Fransk, av latin ‘betaling’
Offentleg eller privat utbetaling til person som heilt eller delvis er gått ut or arbeidslivet (på grunn av alder, helsesvikt eller liknande) eller til den eller dei som ein slik person normalt skal forsyte (til dømes ektemake, barn); etterløn; jamfør trygd
Gå av med pensjon
Kost (og losji)
Hotellrom med full, halv pensjon
pensjonat
SUBSTANTIV
Fransk av pensjon
Stad der ein kan tinge seg kost og losji (for kortare eller lengre tid); gjestgjevarheim
pensjonatskole, pensjonatskule
SUBSTANTIV