wordify
bokmålsordboka
vern
SUBSTANTIV
Norrønt vernd, vǫrn; beslektet med verge
beskyttelse; det å verne
Dyrevern, ettervern, miljøvern, naturvern, rettsvern
Varmt tøy til vern mot kulden
Bruke fordommer til vern mot nye tanker
Forening, institusjon med formål å verne
Arbeidervern, Heimevernet
vernebøyle
SUBSTANTIV
Bøyle som skal verne mot skader og ulykker
Motorsager med påbudt vernebøyle
vernearbeid
SUBSTANTIV
Forebyggende tiltak mot ulykker og helsefarer på en arbeidsplass
vernebedrift
SUBSTANTIV
Bedrift med vernet sysselsetting
nynorskordboka
vern
SUBSTANTIV
Norrønt vernd, vǫrn; samanheng med verje
Det å verne; noko som tryggjer, gjev ly mot eitkvart
Skogen gjev vern mot fjellvinden
Eit vern mot ytre fiendar
Bruke fordommane til vern mot nye tankar
Samskipnad, lag som vernar
Heimevern
Ordensvern
vernar
SUBSTANTIV
Nokon som vernar; forsvarar
Noko som vernar
Knevernar
vernebrille
SUBSTANTIV
Særleg i fleirtal:
Bruk vernebriller når du sveiser!
vernearbeid
SUBSTANTIV
Førebyggjande tiltak mot ulykker og helsefarar, til dømes på ein arbeidsplass