wordify
bokmålsordboka
håp
SUBSTANTIV
Av håpe
forhåpning, forventning
Tro, håp og kjærlighet (1. Kor 13,13)
Oppgi håpet
Ha, gjøre seg håp om noe
Leve i håpet
Trøste seg med framtidsdrømmer
Om person:
Han er Norges håp på femmila
håpløshet
SUBSTANTIV
Det å være uten håp, det at alt håp er ute, pessimisme
Håpløsheten seg innover dem
håpe
VERB
Lavtysk
Ha forhåpning, forventning om noe
Håpe på godt vær
Jeg både håper og tror at planen vil lykkes
håpefull
ADJEKTIV
forventningsfull
En håpefull stemme
Oftest spøkefullt om (unge) mennesker: lovende
Vår håpefulle sønn
nynorskordboka
håp
SUBSTANTIV
Seint norrønt hop; av håpe
von; ynske, tru (på at noko godt blir røyndom); lit, trøyst; (god) sjanse
Leve i håpet
Gje opp håpet
Setje sitt håp til ein
Det finst ikkje håp for deg
von
Du er vårt håp i konkurransen
håpløyse
SUBSTANTIV
Sjå -løyse
Det å vere håplaus; vonløyse
håpe
VERB
Lågtysk hopen
vone; ha håp (om)
Håpe det beste
Håpe at nokon kjem
Håpe på godt vêr, på hjelp
håpefull
ADJEKTIV
Som er fylt av håp; vonfull, optimistisk
Som gjev grunn til håp; vonfull, lovande