wordify
bokmålsordboka
lit
SUBSTANTIV
Norrønt lítr ‘tid’; beslektet med leite
øyeblikk
I siste liten
Så vidt tidsnok
Hjelpen kom i siste liten
lit
SUBSTANTIV
Norrønt hlít ‘det en kan greie seg med’, av lite
tillit, tiltro
Feste lit til
Stole på
Hun fester lit til forklaringen hans
Sette sin lit til
Stole på
Han er mannen de setter sin lit til
litani
SUBSTANTIV
Fra gresk ‘rop om hjelp’
Kirkebønn som blir lest eller sunget vekselvis av prest og menighet
litauer
SUBSTANTIV
Person fra Litauen
nynorskordboka
lit
SUBSTANTIV
Norrønt hlít ‘det ein kan greie seg med’; av lite
tiltru, tillit
Feste lit til
Stole på (noko(n))
Setje si lit til
Feste lit til
lit
SUBSTANTIV
Norrønt lítr ‘tid’; samanheng med leite og leite
augeblink
I siste liten
Så vidt tidsnok
Hjelpa kom i siste liten
litlebarn
SUBSTANTIV
veslebarn
litlefar
SUBSTANTIV
veslefar