wordify
bokmålsordboka
leite
SUBSTANTIV
Norrønt hleyti eller leiti
tid, tidspunkt
Middagsleite, jonsokleite
Ved det leitet
Sjelden: sted
Bærleite
lete, leite
VERB
Norrønt leita; beslektet med líta
Søke, prøve å finne
Maken til jente skal en lete lenge etter
Vi har lett overalt
Lete etter nøklene, ordene
finne
Lete fram gamle fotografier
Lete opp et godt bærsted
Refleksivt:
Lete seg fram til riktig husnummer
leite
VERB
Samme opprinnelse som lete
leteaksjon, leiteaksjon
SUBSTANTIV
nynorskordboka
leite
SUBSTANTIV
Norrønt leiti; av leit
Høg stad i synsranda; bakkehøgd med god utsyn
Stad der ein plar finne noko; bær- eller fiskeplass
Omtrentleg tidspunkt
Jonsokleite
Middagsleite
I går ved dette leitet
leite
VERB
Norrønt leita av líta ‘sjå, skode’
Sjå etter noko, prøve å finne; velje ut; sanke
Leite etter noko
Leite noko fram, opp
Leite (etter) bær
Leite seg ein kjepp
Leite seg fram
Ta på, røyne på, slite; plage
Det leitar på å stå kroket
Det leitar på auga
Leite nokon med noko
Leite seg
Røyne seg
leiteaksjon
SUBSTANTIV
leitemannskap
SUBSTANTIV