bokmålsordboka
tidspunkt
SUBSTANTIV
Bli enige om et tidspunkt da alle kan møte
På det tidspunktet hadde jeg sovet i to timer
nynorskordboka
tidspunkt
SUBSTANTIV
(fastsett) tid, klokkeslett, dato eller liknande
Traktaten tek til å gjelde på eit bestemt tidspunkt
Eit velvalt tidspunkt