wordify
bokmålsordboka
tillit
SUBSTANTIV
Norrønt tillit nøytrum ‘syn, hensyn, respekt’, av líta ‘se’; beslektet med lite og lit
tiltro
Ha (full) tillit til noe(n)
Vise noen tillit
tillitsbrudd, tillitsbrott
SUBSTANTIV
Brudd på tilliten som er vist en
tillitserklæring
SUBSTANTIV
Erklæring som gir uttrykk for tillit til en omstridt person
nynorskordboka
tillit
SUBSTANTIV
Norrønt tillit n ‘syn, omsyn, vørdnad’, av norrønt líta ‘sjå’; samanheng med lite og lit
Det å lite på, trøyste seg til; tiltru
Ha (full) tillit til noko(n)
Syne tillit
tillitsbrot, tillitsbrott
SUBSTANTIV
Brot på den tillita som er synt
tillitserklæring
SUBSTANTIV
tillitsfråsegn