wordify
bokmålsordboka
trøst
SUBSTANTIV
Norrønt traust ‘tillit’, betydning fra tysk Trost, beslektet med II, III og IV tro
(sjelelig) støtte i motgang, lindring i sorg
Gi, få trøst
Et trøstens ord
En mager trøst
Det var da enda en trøst
Søke trøst i flaska (trøste seg med alkohol)
trøstesløyse
SUBSTANTIV
trøstesløshet
trøstepremie
SUBSTANTIV
Liten premie til en som har deltatt uten å vinne (eller uten å vinne større premie)
trøster
SUBSTANTIV
En som gir trøst
nynorskordboka
trøyst
SUBSTANTIV
Norrønt traust ‘tillit’; samanheng med tru og tru; tyding no frå tysk Trost
(psykisk) støtte, lindring, lette, oppmuntring (i motgang, vonbrot, sorg)
Gje nokon trøyst i sorga
Søkje, finne, få trøyst i Bibelen
Seie eit ord til trøyst
Ei mager, dårleg trøyst
Det var da enda ei trøyst
Du er einaste trøysta vår (den vi kan lite på)
trøystar
SUBSTANTIV
Person som gjev trøyst
trøystarord
SUBSTANTIV
Ord frå ein trøystar; ord som gjev trøyst
trøysteeting
SUBSTANTIV