wordify
bokmålsordboka
pigg
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt pík femininum ‘pigg(stav)'
Tynn, spiss gjenstand eller utvekst
Pinnsvinet har pigger
Piggen på en skistav
Vende piggene ut
Være utilnærmelig
Spiss fjelltopp
Galdhøpiggen
Fremste og bakerste rom i et fartøy
Forpigg, akterpigg
pigg
ADJEKTIV
Svensk
opplagt
Føle seg pigg
Være pigg på
Ivrig etter, oppsatt på
piggdekk
SUBSTANTIV
Bildekk med hardmetallpigger til bruk på vinterføre
piggsvin, pinnsvin
SUBSTANTIV
Pattedyr med spisst tryne og pigger på oversiden, av familien Erinaceidae
nynorskordboka
pigg
SUBSTANTIV
Norrønt pík f ‘pigg(stav)'
Meir eller mindre tynn, spiss ting eller utvekst
Piggen på ein skistav
Piggsvinet har piggar
I overført tyding:
Vende piggane ut
Gå i forsvarsstilling; bli utilnærmeleg, avvisande
Spiss fjelltopp
Galdhøpiggen
Fremste eller attarste rommet i eit fartøy
pigg
ADJEKTIV
Svensk
opplagd
Kjenne seg pigg
Vere pigg på
Oppsett på (noko), ivrig etter, forhippen etter
piggdekk
SUBSTANTIV
Bildekk med hardmetallpiggar til bruk på vinterføre
pigghuding
SUBSTANTIV
Sjå -huding
Sjødyr som har eit hudskjelett av kalk og (oftast) piggar i huda; Echinodermata