wordify
bokmålsordboka
pek
SUBSTANTIV
Av peke
antydning
Få et pek om hva som vil skje
puss, narrestrek
Gjøre en et pek
pekebok
SUBSTANTIV
Solid bok for barn med tegninger til å peke på
pekefinger
SUBSTANTIV
Finger mellom tommelfinger og langfinger
En løftet, en advarende pekefinger (advarsel, formaning ; se løfte)
Heve pekefingeren
Advare, formane
pekepinn
SUBSTANTIV
antydning, varsel
Gi en pekepinn om noe
nynorskordboka
peike
VERB
Samanheng med pigg
Rette finger, stokk eller liknande mot noko; vere retta mot
Barnet peikar på mora
Børsa peika mot han
Peike (lang) nase til el. av (gjere narr av; hovere over)
I presens partisipp som adjektiv:
«den», «denne» og «hin» er døme på peikande pronomen
Peike ut
Velje ut, nemne opp
Peike seg ut
Merkje seg ut; stå i ei særstilling
Peike på
Gjere merksam på (eit problem)
peikebok
SUBSTANTIV
Biletbok for dei minste med teikningar til å peike på
peikefinger
SUBSTANTIV
Finger mellom tommelfinger og langfinger
Ein lyfta peikefinger
Ei åtvaring, formaning
peikepinn
SUBSTANTIV
peik
Få ein peikepinn om (førebels rettleiing om)