wordify
bokmålsordboka
tau
SUBSTANTIV
Norrønt tog
Reip som er tykkere enn line og snor, men tynnere enn trosse
Hoppe tau
Barnelek og mosjonsøvelse
I sammensetninger som
Hampetau, slepetau
taubane
SUBSTANTIV
Bane der tau eller vaier både bærer og trekker lasten
taubåt
SUBSTANTIV
Engelsk towboat
slepebåt
taus
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som tøs
tjenestekvinne
tøs
nynorskordboka
tau
SUBSTANTIV
Norrønt tog
Reip (tjukkare enn snor, men tynnare enn trosse)
Hampetau
Hoppetau
Dra, trekkje tau (om to personar el. to lag: dra i kvar sin ende av eit tau som styrkeprøve)
Hoppe tau
Barneleik: hoppe over tau som blir svinga av ein sjølv el. av to andre i høge bogar over hovudet på ein og ned mot marka
taubane
SUBSTANTIV
Bane der tau eller vaier både ber og dreg lasta; jamfør løypestreng og og skitrekk
taubåt
SUBSTANTIV
Engelsk towboat
slepebåt
taudraging
SUBSTANTIV
Det å dra tau
dragkamp; harde tingingar