wordify
bokmålsordboka
snøre
SUBSTANTIV
Norrønt snǿri; beslektet med snor
Tynn line
Fiskesnøre
Få snøret i bånn
Oppnå det en ønsker
snøre
VERB
Av snor
Trekke sammen, lukke (ved hjelp av snor)
Halsen, brystet snørte seg sammen (av for eksempel angst, tørst)
Nettet snører seg sammen om de skyldige
Snøre sekken og gå
Snøre støvlene sine
Snøre opp
åpne
Snøre igjen
Lukke
Snøre seg inn
Om eldre forhold: bruke snøreliv
snøreband, snørebånd
SUBSTANTIV
Bånd til å snøre med
nynorskordboka
snøre
SUBSTANTIV
Norrønt snǿri; samanheng med snor
Tynn line
Fiskesnøre
(ikkje) få snøret i botnen (òg overf: (ikkje) kome i gang med noko; (ikkje) oppnå det ein ynskjer)
snøre
VERB
Av snor
Binde kring; surre i hop; dra saman (med snor)
Snøre sekken og gå
Snøre støvlane sine
Refleksivt:
Brystet, halsen snørte seg saman av angst, tørste
Snøre seg inn
Bruke snøreliv
Snøre att
Stengje
Snøre inn
Gjere trongare el. smalare
Snøre opp
Opne
snøreband
SUBSTANTIV
band til å snøre med
snøreke
SUBSTANTIV
Av reke
snømoke