wordify
bokmålsordboka
snor
SUBSTANTIV
Kanskje fra lavtysk
Tynt tau, streng
Klessnor, mursnor
En uniform med gylne snorer
Trekke i snora (på et vannklosett)
Som perler på en snor (se perle)
snorkel
SUBSTANTIV
Fra engelsk, eller tysk uvisst opphav
Pusterør for undervannssvømmer
Rør som en neddykket ubåt kan ta inn luft til motorene og slippe ut eksos gjennom
snoreloft, snorloft
SUBSTANTIV
Loft over scene med snorer til å heise kulisser opp og ned med
nynorskordboka
snor
SUBSTANTIV
Kanskje frå lågtysk
Tynt tau, (tjukk) tråd; line, snøre, streng
Klessnor
Mursnor
Snorene på uniforma
Dra i snora på vassklosettet (løyse ut vasstraumen)
snoreloft, snorloft
SUBSTANTIV
Loft over ei scene med snorer til å heise kulisser opp og ned med
snork
SUBSTANTIV
knurr