wordify
bokmålsordboka
perle
SUBSTANTIV
Fra lavtysk, trolig av latin perna en slags musling
Liten kule som dannes i visse muslinger
Etterligning av perle i glass, rav og lignende; i overført betydning:
Som perler på en snor
På rekke og rad
Noe utsøkt, storartet
Kampens siste mål var en perle
Kaste perler for svin
(fra Matt 7,6) gi noe verdifullt til mennesker som mangler forutsetninger for å verdsette det
perle
VERB
Lage dråper eller bobler som ligner perler
Champagnen perlet i glasset
Om lyd; som adjektiv i presens partisipp:
En perlende latter
perledykker
SUBSTANTIV
perlefisker
perlefisker
SUBSTANTIV
Person som dykker etter, fisker perlemuslinger
nynorskordboka
perle
SUBSTANTIV
Gjennom lågtysk, frå italiensk, truleg av latin perna namn på muslingslag
Glinsande, kvit eller blågrå lita kule (framandlekam innkapsla i utskild perlemor), laga av kappeepitelet hos visse muslingar og brukt i smykke
Ekte perle
Kulturperle
I uttrykk:
I rekkje og rad, slag i slag
Som perler på ei snor
Noko som liknar på ei perle
Uekte perle
Glasperle
Noko utifrå, storarta; etter Matteus 7,6:
Kaste perler for svin
Gje noko verdifullt til personar som ikkje kan verdsetje det
perle
VERB
Piple fram i dropar eller bobler som liknar på perler
Arbeide så sveitten perlar
perledukkar
SUBSTANTIV
Person som dukkar etter perlemuslingar
perlefiskar
SUBSTANTIV
Jamfør perledukkar