wordify
bokmålsordboka
forsvar
SUBSTANTIV
Av forsvare
Det å tale eller virke til fordel for noen
Ta noen i forsvar
Forsvar og angrep
Et godt forsvar
Si til sitt forsvar
Unnskylde seg med
Militært vern; forsvarsverk
Bygge opp et sterkt forsvar
Forsvaret av landet
Være ansatt i Forsvaret
Advokat(er) i retten som forsvarer en tiltalt
Fra forsvarets side ble det krevd full frifinnelse
I idrett: forsvarer på et lag; situasjonen et lag befinner seg i når det andre laget angriper
Laget spilte glimrende i forsvar
forsvarer
SUBSTANTIV
Person som forsvarer noe; talsperson for en sak eller person
Forsvarer for de svake
forsvarsadvokat som forsvarer en tiltalt i retten
I idrett: spiller på et lag som har som hovedoppgave å forsvare eget mål
forsvarsattaché, forsvarsattache
SUBSTANTIV
Stilling for offiser, knyttet til et lands ambassade, som fungerer som en forbindelse mellom forsvar i hjemlandet og i landet han eller hun er i
forsvarsadvokat
SUBSTANTIV
advokat som forsvarer en som er tiltalt i en rettssak
nynorskordboka
forsvar
SUBSTANTIV
Av forsvare
Det å tale eller verke til fordel for nokon
Ta ein i forsvar
Forsvar og angrep
Forsvar for dei små og hjelpelause
Seie til sitt forsvar
Unnskylde seg med
Militært vern; forsvarsverk
Forsvaret av landet
Styrkje forsvaret
Vere tilsett i Forsvaret
Advokat(ar) i retten som forsvarar ein tiltalt
Forsvaret førte to vitne
I idrett: gruppe med forsvarar på eit lag; situasjonen eit lag er i når det andre laget angrip
Forsvaret spela godt
forsvarar
SUBSTANTIV
Person som forsvare noko; forkjempar for ei sak eller ein person
Forsvarar for ytringsfridomen
forsvarsadvokat som forsvarer ein tiltalt i retten
I idrett: spelar på eit lag som har som hovudoppgåve å forsvare eige mål
forsvarsattaché, forsvarsattache
SUBSTANTIV
Stilling for offiser, som knytt til ambassade for eit land, fungerer som bindeledd mellom forsvar i heimlandet og i landet han eller ho er i
forsvarsadvokat
SUBSTANTIV
advokat som forsvarer ein som er tiltale i ei rettssak