bokmålsordboka
forsvare
VERB
Fra dansk ‘svare for’, norrønt svara fyrir
Tale eller virke til fordel for, ta i forsvar, støtte; rettferdiggjøre, hevde som rett
Forsvare et standpunkt
Forsvare en i retten
Forsvare en doktoravhandling
Forsvare seg mot kritikk
Verge med våpenmakt
Forsvare landet sitt
Byen er vanskelig å forsvare
Forsvare Norges farger
Forsvare verdensmestertittelen
Forsvare plassen sin i parlamentet
forsvarer
SUBSTANTIV
Person som forsvarer noe; talsperson for en sak eller person
Forsvarer for de svake
forsvarsadvokat som forsvarer en tiltalt i retten
I idrett: spiller på et lag som har som hovedoppgave å forsvare eget mål
nynorskordboka
forsvare
VERB
Frå dansk ‘svare for’, norrønt svara fyrir
Tale eller verke til stønad for, ta i forsvar, stø; rettferdiggjere, hevde som rett
Forsvare meiningane sine
Forsvare ei doktoravhandling
Forsvare ein tiltalt i retten
Slikt kan ikkje forsvarast
Forsvare seg mot skuldingar
Verje med våpenmakt
Byen er vanskeleg å forsvare
Forsvare landet sitt
Boksaren forsvarte tittelen sin
Forsvare dei norske fargane
Forsvare plassen sin i parlamentet