wordify
bokmålsordboka
advokat
SUBSTANTIV
Av latin advocare ‘tilkalle’
Person med juridisk utdanning som har rett til å yte juridisk hjelp; sakfører
Rådføre seg med sin advokat
I overført betydning: forkjemper, ivrig talsmann
Være en god advokat for noe
Djevelens advokat
Person som peker på, framhever de negative sidene ved en sak eller kommer med innvendinger
Gå til ordforklaring for "advokat"
advokatbevilling
SUBSTANTIV
bevilling for å drive som advokat
Gå til ordforklaring for "advokatbevilling"
advokatfirma
SUBSTANTIV
firma drevet av advokat(er)
Gå til ordforklaring for "advokatfirma"
advokatur
SUBSTANTIV
Fra nylatin
Prøve som en advokat må avlegge for å kunne føre saker for Høyesterett
Ta advokaturen
forsvar, argumentering
En advokatur for saken
Gå til ordforklaring for "advokatur"
nynorskordboka
advokat
SUBSTANTIV
Av latin advocare ‘tilkalle’
Person med juridisk embetseksamen som har løyve til å hjelpe andre i rettslege saker; jurist; sakførar
Rådføre seg med ein advokat
I overført tyding: forkjempar, ivrig talsmann
Ein god advokat for masseidretten
Djevelens advokat
Person som peikar på dei negative sidene ved ei sak eller kjem med innvendingar
advokatfirma
SUBSTANTIV
firma drive av ein eller fleire advokatar
advokatløyve
SUBSTANTIV
løyve for å drive som advokat
advokatur
SUBSTANTIV
Frå nylatin
Prøve som ein advokat må ta for å få rett til å føre saker for Høgsterett
Ta advokaturen
Forsvar, argumentering
Ein advokatur for saka