Advokatbevilling er en offisiell tillatelse eller autorisasjon som gis til en person for å kunne praktisere som advokat. Denne bevillingen utstedes av en juridisk myndighet, ofte et advokatforening eller et offentlig organ, etter at personen har oppfylt visse krav, som for eksempel å fullføre en juridisk utdanning og bestå en eksamen.

Eksempler på bruk av ordet "advokatbevilling" i en setning:

1. Etter å ha bestått eksamenen, søkte hun om advokatbevilling for å starte sin karriere som advokat.
2. Uten en gyldig advokatbevilling, kan man ikke representere klienter i retten.
3. Advokatforeningen har ansvaret for å utstede advokatbevillinger til kvalifiserte kandidater.
4. Han mistet sin advokatbevilling etter å ha blitt funnet skyldig i alvorlig uetisk oppførsel.
5. For å få advokatbevilling, må man først fullføre en juridisk utdanning og deretter bestå en eksamen.