wordify
bokmålsordboka
løyve
SUBSTANTIV
Norrønt leyfi; beslektet med lov
tillatelse, samtykke, fullmakt
Få, gi, be om løyve til å gjøre noe
Løyve fra offentlig myndighet til å drive en viss virksomhet, bevilling
Byggeløyve, drosjeløyve
Søke om løyve til å drive apotek
løyve
VERB
Norrønt leyfa
bevilge
Stortinget vedtok å løyve to millioner til formålet
nynorskordboka
løyve
SUBSTANTIV
Norrønt leyfi; av løyve
lov, samtykke, fullmakt; høve
Få, gje, be om løyve til å gjere noko
Løyve frå offentleg styresmakt særleg til å drive ei viss verksemd; bevilling
Advokatløyve
Byggjeløyve
Drosjeløyve
Innreiseløyve
Søkje om løyve til å drive apotek
løyve
VERB
Norrønt leyfa ‘gje lov, tillate, rose’; samanheng med lov
Yte, la få pengar, gje tilskot til
Stortinget vedtok å løyve to millionar til føremålet
løyvebrev
SUBSTANTIV
Dokument som inneheld løyve
løyvehavar
SUBSTANTIV
Person som har løyve