wordify
bokmålsordboka
tillatelse
SUBSTANTIV
(muntlig eller skriftlig) melding som gir en rett til å foreta seg noe
Be om, søke om, gi, få, ha tillatelse til noe
Innreisetillatelse, utreisetillatelse
nynorskordboka
løyve
SUBSTANTIV
Norrønt leyfi; av løyve
lov, samtykke, fullmakt; høve
Få, gje, be om løyve til å gjere noko
løyve frå offentleg styresmakt særleg til å drive ei viss verksemd; bevilling
Advokatløyve
Byggjeløyve
Drosjeløyve
Innreiseløyve
Søkje om løyve til å drive apotek
løyve
VERB
Norrønt leyfa ‘gje lov, tillate, rose’; samanheng med lov
Yte, la få pengar, gje tilskot til
Stortinget vedtok å løyve to millionar til føremålet
løyvebrev
SUBSTANTIV
Dokument som inneheld løyve
løyvehavar
SUBSTANTIV
Person som har løyve