bokmålsordboka
VERB
Av lavtysk bewill(ig)en ‘gå inn på ens vilje’
Kommunestyret bevilget 10 000 kr til ungdomsarbeid
Brukt som adjektiv
Stortinget har bevilgende myndighet
Bevilge seg
Unne seg
Hun har bevilget seg noen uker fri
bevilge seg
Unne seg
Hun har bevilget seg noen uker fri
Se: bevilge
nynorskordboka
løyve
SUBSTANTIV
Norrønt leyfi; av løyve
Få, gje, be om løyve til å gjere noko
løyve frå offentleg styresmakt særleg til å drive ei viss verksemd; bevilling
Advokatløyve
Byggjeløyve
Drosjeløyve
Innreiseløyve
Søkje om løyve til å drive apotek
løyve
VERB
Norrønt leyfa ‘gje lov, tillate, rose’; samanheng med lov
Yte, la få pengar, gje tilskot til
Stortinget vedtok å løyve to millionar til føremålet