form | Wordify

bokmålsordboka

form

SUBSTANTIV

Norrønt form, fra latin

Ytre avgrensing av en ting; omriss, skikkelse, fasong

Formen på vasen

Vakre former

Tegning, form og farge

Form og innhold

Form og funksjon

Ta form

Bli ferdig

Utvikle seg

Den nye turstien begynner å ta form

Tanken tok form mens jeg var ute i skogen

Ta form av

Se ut eller ha egenskaper som

Komme til uttrykk gjennom

Kolonien begynte å ta form av en middels stor landsby

Uenighetene tok form av gatekamper

Måte et ord opptrer på, særlig med hensyn til bøyning, uttale og skrivemåte; et ords utseende; variant av et ord

Bestemt form flertall

Velge radikale former i både nynorsk og bokmål

Som etterledd i ord som:

bøyningsform, bøyingsform, eieform, flertallsform, flertalsform, objektsform, sideform

Måte noe fins, trer fram eller er sammensatt på; type, art, variant

Stoffet forekommer oftest i flytende form

Varme er en form for energi

Forskjellige former for misbruk

Det er en form for kreft

Skrive i lyrisk form

I form av

Som består av eller kommer til uttrykk som

Vurdering i form av karakterer

Få lønn i form av takknemlighet

Som etterledd i ord som:

energiform, livsform

Korrekt måte å te seg eller opptre på; atferdsnorm, adferdsnorm

Foregå i verdige former

Holde på formene

Overrekkelsen skjedde i enkle former

Forhør i rettslige former

(god) fysisk tilstand

Være i god form

Komme i form

Hun er ikke helt i form for tiden

Beholder til å forme eller støpe noe i

Ha kremen over den avkjølte kaken i formen

Tøm sementen over i formene

formalisme

SUBSTANTIV

Gjennom fransk, fra latin

Streng eller overdreven vekt på ytre form og detaljer uten hensyn til det reelle innholdet

Retning innenfor litteratur og kunst som fokuserer på formen til et verk framfor historisk og kulturell kontekst

formalin

SUBSTANTIV

Tidligere varemerke

Løsning av formaldehyd som blir brukt til desinfeksjon og konservering

formaldehyd

SUBSTANTIV

Av latin formica ‘maur’ og aldehyd

Fargeløs gass med stikkende lukt som blant annet brukes til desinfeksjon; jamfør formalin

nynorskordboka

form

SUBSTANTIV

Norrønt form, frå latin

Ytre avgrensing av ein ting; skapnad, fasong, utsjånad, kontur

Rund form

Forma på bordet

Ha form som ein sylinder

Ta form

Bli ferdig

Utvikle seg

Planane byrjar å ta form

Det nye kyrkjebygget er i ferd med å ta form

Ta form av

Sjå ut eller ha eigenskapar som

Kome til uttrykk gjennom

Møblane tek form av silhuettar og andlet når ein skrur av lyset

Samarbeidet vil først og fremst ta form av utveksling av informasjon

Måte eit ord kan opptre på, særleg med omsyn til bøying, uttale og skrivemåte; utsjånad til eller variant av eit ord

Ubunden form eintal

Skrive bokmål med radikale former

Som etterledd i ord som:

a-form, bydeform, bøyingsform, dialektform, eineform

Måte som noko finst, ovrar seg eller er sett saman på; type, art, variant

Stoffet finst i både fast og flytande form

Varme er ei form for energi

Ymse former for misbruk

Skilnaden på form og innhald

I form av

Som består av eller kjem til uttrykk som

Betale i form av narkotika

Finansieringa er komen i stand i form av eit lån

Som etterledd i ord som:

energiform, livsform

Rett måte å te seg eller opptre på; åtferdsnorm, stil

Halde på formene

Leggje vekt på ytre former

I verdige former

(god) fysisk tilstand

Kome i form

I dårleg form

Finne forma til VM

Behaldar til å forme eller støype noko i

Støype i form

Eldfast form

formalisme

SUBSTANTIV

Gjennom fransk, frå latin

Streng eller overdriven vekt på ytre form og detaljar utan omsyn til det reelle innhaldet

Retning innanfor litteratur og kunst som fokuserer på forma til eit verk framfor historisk og kulturell kontekst

formaldehyd

SUBSTANTIV

Av latin formica ‘maur’ og aldehyd

Fargelaus gass med stikkande lukt som mellom anna blir brukt til desinfisering; jamfør formalin

formalia

SUBSTANTIV

Frå latin; av form

formalitet

Ha alle formalia i orden