wordify
bokmålsordboka
fasong
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra latin factio ‘handling’ av facere ‘gjøre’
form, snitt
Fasongen på vasen
Kjolen har fin fasong
Genseren mistet farge og fasong etter vasken
Få fasong på
Få skikk, orden eller system på
Få skikkelig fasong på forsvarsspillet
Som etterledd i ord som:
hårfasong, timeglassfasong
fasongstål
SUBSTANTIV
Stang eller bjelke av stål med et visst spesialkonstruert tverrsnitt (for eksempel I- eller V-form); profilstål
fasongsydd
ADJEKTIV
Sydd i en fasong som skal passe til kropp(sdel) eller gjenstand
Fasongsydde setetrekk
fasongerte strømper
Strømper med fasong etter leggen
nynorskordboka
fasong
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå latin factio ‘handling’ av facere ‘gjere’
form, skap; snitt
Fasongen på vasen
Kjolen har fin fasong
Steinhellene er ulike i storleik og fasong
Få fasong på
Få skikk, orden, system på
Som etterledd i ord som:
hårfasong, timeglasfasong
fasongstål
SUBSTANTIV
Stong eller bjelke av stål med eit visst spesialkonstruert tverrsnitt (til dømes I- eller V-form); profilstål
fasongsydd
ADJEKTIV
Sydd i ein fasong som skal passe til kropp(sdel) eller gjenstand
Skjorta har fasongsydde ermer