wordify
bokmålsordboka
skap
SUBSTANTIV
Norrønt skap nøytrum
form, figur
Være fin på skap
Være på skap som en snøplog
skap
SUBSTANTIV
Oppbevaringsmøbel, oppbevaringsrom (med hyller og dører)
Framskap, hjørneskap, klesskap, bokskap, pengeskap
Bestemme hvor skapet skal stå
Være den som avgjør
I overført betydning:
Komme ut av skapet
Stå åpent fram med noe en har holdt hemmelig
Som førsteledd i sammensetninger: hemmelig, smug-, i ord som skapdranker, skaphomse
skapdranker
SUBSTANTIV
Av skap
Person som smugdrikker
skapdrikker
SUBSTANTIV
skapdranker
nynorskordboka
skap, skåp
SUBSTANTIV
Mellomnorsk, frå lågtysk eigenleg ‘noko som er forma med utskjering’
Lite (lagrings)rom, møbel eller liknande (med hyller og dører)
Arkivskap
Bokskap
Framskap
Hjørneskap
Kjøleskap
Klesskap
Pengeskap
Det var rikeleg med skap på soveromma
Gøyme ting i skuffer og skap
I overført tyding:
Kome ut av skapet
Stå ope fram med noko som ein før har løynt
skap
SUBSTANTIV
Norrønt skap
Ytre avgrensing av ein ting i rommet; form, figur
Vere like i el. på skap
Vere på skap som ein snøplog
skaparevne
SUBSTANTIV
Evne til å skape
skaparglede
SUBSTANTIV
Glede over å skape noko