wordify
bokmålsordboka
figur
SUBSTANTIV
Av latin fingere ‘lage’
Ytre form eller fasong, særlig på menneskekropp; skikkelse
Ha god figur
Person; skikkelse
En sentral figur i byens nærlingsliv
Karakter i diktverk
Figurene i skuespillet
Animerte figurer
Som etterledd i ord som:
gjennomgangsfigur, rollefigur
Måte å te seg eller opptre på
Gjøre en ynkelig figur
Skikkelse laget i materiale som leire, plast, is, glass eller sand; statue, skulptur; modell
Leke med klosser og figurer
Samle på figurer
Støpe figurer av gips
Forklarende illustrasjon til tekst
Se figuren på neste side
I matematikk: samling linjer og flater som lager en geometrisk form
Tegne todimensjonale figurer
Retorisk eller poetisk uttrykk som avviker fra vanlig uttrykksmåte
I musikk: mindre, avgrenset gruppe av toner som gjerne gjentas flere ganger
Sammenhengende og etablert sett av bevegelser eller posisjoner i dans; avdeling av turdans
figurant
SUBSTANTIV
Av fransk figurer
Eldre betegnelse for statist
Framtredende, offentlig eller synlig person som ikke har reell makt
Person som spiller en rolle som såret eller kriminell ved opptrening og testing av politihunder og lignende
figurasjon
SUBSTANTIV
Fra latin
figurativ framstilling i kunst og litteratur
I skjæringspunket mellom figurasjon og abstraksjon
Oppløsning av en akkord eller melodi i figur
figurere
VERB
Gjennom fransk, fra latin
Vise seg, være framme; dukke opp; forekomme
Navnet figurerer stadig i avisoverskriftene
Stå eller være (formelt) oppført
Figurere som sjef
I musikk: oppløse i figur
Utføre figur i dans
Forsyne med figurer; pryde
Brukt som adjektiv
Figurert tøy
nynorskordboka
figur
SUBSTANTIV
Av latin fingere ‘lage’
Ytre form eller fasong, særleg på menneskekropp; skikkelse
Ha slank figur
person; skapning
Ein tydeleg politisk figur
Kongen fungerer som ein samlande figur i kriser
Karakter i diktverk
Figurane i skodespelet
Som etterledd i ord som:
gjennomgangsfigur, rollefigur
Måte å te seg eller opptre på
Gjere ein god figur
Skapnad laga i materiale som leire, plast, is, glas eller sand; statue, skulptur; modell
Skjere ut figurar i tre
Tørke støv av alle figurane på hylla
Ein figur til å setje på toppen av bryllaupskaka
Forklarande bilete til tekst
Sjå figur 6
I matematikk: samling linjer og flater som lagar ei geometrisk form
Triangel, rektangel og andre figurar
Retorisk eller poetisk uttrykk som vik av frå vanleg språkføring
I musikk: mindre, avgrensa gruppe av tonar som gjerne blir tekne opp att fleire gonger
Samanhengande og etablert sett av rørsler eller posisjonar i dans; avdeling av turdans
figurant
SUBSTANTIV
Av fransk figurer
Eldre nemning for statist
Person som ofte er framtredande og synleg, men som ikkje har reell makt
Person som spelar ei rolle som såra eller kriminell ved opptrening og testing av politihundar og liknande
figurasjon
SUBSTANTIV
figurativ framstilling i kunst og litteratur
Veksling mellom figurasjon og nonfigurative komposisjonar
Oppløysing av ein akkord eller melodi i figur
figurere
VERB
Gjennom fransk, frå latin
Vise seg, dukke opp; vere framme
Figurere ofte i avisene
Stå eller vere (formelt) oppført
Figurere som sjef
I musikk: løyse opp i figur
Gjere figur i dans
Setje figurar på; pryde
Brukt som adjektiv
Figurert tøy