wordify
bokmålsordboka
stil
SUBSTANTIV
Norrønt stíll ‘skrivemåte’, latin stilus ‘griffel’
Uttrykksmåte, (kunstnerisk) form
Stilen i en roman, i en symfoni
Eventyrstil, kansellistil, sagastil, operettestil
Bunden stil (poesi)
Muntlig stil
En kirke i romansk stil, gotisk stil
Et hus i gammel stil
form, måte, (helhets)preg
Det han sa, var helt i stil med det foregående
Smakfull, fornem måte
Opptre med stil og eleganse
dimensjon, omfang
Drive i stor stil
Komme ut av stilen
Også: miste fatningen
Kroppsføring under idrettsøvelse
Gå i mål i fin stil
Særlig i skihopp:
Få 18 i stilkarakter
Hoppe til 18 i stil
I skolen: skriftlig framstilling av et emne
Skrive norsk stil
stilart
SUBSTANTIV
stilbedømmelse
SUBSTANTIV
Bedømmelse av stil, særlig i visse idrettsøvelser
stilblanding
SUBSTANTIV
Det å blande to eller flere stilarter
nynorskordboka
stil
SUBSTANTIV
Norr. stíll ‘skrivemåte’; lat. stilus ‘griffel’
Ordleggingsmåte, uttrykksmåte
Bunden stil (poesi)
Munnleg stil
Kome ut av stilen
òg: miste fatninga
form, måte, (heilskaps)preg
Det han sa i framhaldet, var heilt i stil med innleiinga
Smakfull, forfina måte
Ei framferd med stil og eleganse
omfang
dimensjon, skala
Drive i stor stil
Som etterledd i:
eventyrstil, kansellistil, sagastil
(kunstnarleg) form (på bygningar og ting)
Ei kyrkje i romansk stil, gotisk stil
Eit hus i gammal stil
Høyre musikk der stilen minner om ein operette
Som etterledd i:
empirestil, rokokkostil, sveitserstil
I skulen: skriftleg framstilling av eit emne
Skrive norsk stil
Som etterledd i:
sidemålsstil
Kroppsføring under ei idrettsøving
Gå i mål i fin stil
Særleg i skihopp:
Hoppe til 18 i stil
stilar
SUBSTANTIV
Person som stilar; skrivar
stilart
SUBSTANTIV
Viss skriftleg ordleggingsmåte; særs kunstform
Eit samansurium av stilarter
stilblanding
SUBSTANTIV
Det å blande to eller fleire stilarter