bokmålsordboka
trass
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; samme opprinnelse som tross
Oppsetsig, gjenstridig holdning
Gjøre noe på trass
Vise trass
trass
PREPOSISJON
(handle) selv med motstand, i uttrykk som
Trass i alt
Likevel
Trass i
Til tross for, enda
trassalder
SUBSTANTIV
Periode da barn i treårsalderen og først i puberteten vanligvis har en tendens til å vise trass
trassat
SUBSTANTIV
Fra italiensk; se trassere
Person som en veksel er utstedt på, vekselbetaler
nynorskordboka
trass
SUBSTANTIV
Frå lågtysk
Det å nekte å lyde; motstand mot eit påbod; eigenvilje, stridlynne
Vise trass
Gjere noko på trass (gjere noko for å få fram viljen sin)
trass
PREPOSISJON
Same opphav som trass
Brukt for å uttrykkje at noko skjer uventa eller imot det ein har rekna med:
Trass mange vanskar heldt dei ruta
Trass alt
Likevel
trassalder
SUBSTANTIV
Tidsrom, alder da barn til vanleg har tendens til å vise trass
Treårsalderen er gjerne trassalderen og sameleis puberteten
trassat
SUBSTANTIV
Italiensk perfektum partisipp; sjå trassere
Person som ein veksel er utferda på; vekselbetalar