wordify
bokmålsordboka
vrikke
VERB
Trolig beslektet med I og II vri
Vri, lee på noe gjentatte ganger
Vrikke løs en stein med et spett
Vrikke med hoftene
Gå stavrende:
Vrikke av sted på høyhælte sko
forstue
Vrikke ankelen
nynorskordboka
vrikke
VERB
Truleg samanheng med vri
Bøye, lede (smått og titt) på noko
Vrikke laus ein stein med eit spett
Vrikke med hoftene
Gå stavrande
Vrikke av stad på høghæla sko
forstue, forstuve, keike
Vrikke foten
Ro ein båt med ei åre som (til vanleg) er attarst i båten
vrikkehol, vrikkehòl
SUBSTANTIV
Lita utsparing i akterspegel på båt til åre, for å ta seg fram i trongt farvatn
Leggje åra i vrikkeholet
vrikkeåre, vrikkeår
SUBSTANTIV
åre til å år med