wordify
bokmålsordboka
keike
VERB
Av keik
Bøye bakover
Være vrien og kranglete; trette; tirre
keikete, keiket
ADJEKTIV
Jamfør keik
krokete
Om person: vrien, vrang
keik
ADJEKTIV
Norrønt keikr ‘bakoverbøyd’
bakoverbøyd; rak, stram
Være keik i ryggen
nynorskordboka
keike
VERB
Av keik
Bøye bakover eller til sida
Keike hovudet
Keike seg
Bøye seg bakover
vrikke, vri
Keike foten
Terge, plage folk med motseiing og liknande; krangle, trasse
keikete
ADJEKTIV
Jamfør keik
krokete
Om person: vrang; vrangvis
Vere tverr og keikete
keiken
ADJEKTIV
keikete
keik
ADJEKTIV
Norr. keikr ‘bakoverbøygd’
Som er bøygd bakover
Stå rak og keik