bokmålsordboka
trette
SUBSTANTIV
Norrønt þræt(t)a
Ordstrid, krangel, munnhoggeri
Diskusjonen utviklet seg til en trette
trette, trøtte
VERB
Norrønt þreyta
Gjøre trett
trette
VERB
Norrønt þræt(t)a
Ha en trette, kives, krangle, munnhogges
Trette om hvem som har skylden
trettenhundretall
SUBSTANTIV
I bestemt form:
Trettenhundretallet (århundret 1300–1399)
nynorskordboka
trette
SUBSTANTIV
Norrønt þræt(t)a; av trette
Liggje i trette om ei grenselinje
trette
VERB
Norrønt þræt(t)a
Seie (kvarandre) imot; ha ordstrid; kivast, krangle
Trette om barneoppsedinga
trettemakar
SUBSTANTIV
Person som lett kjem i trette
trettendel, trettandedel
SUBSTANTIV
Kvar av 13 like delar