wordify
bokmålsordboka
kiv
SUBSTANTIV
Norrønt kífan ‘kiving’; av kive
Det å kives; krangel, munnhoggeri
Kiv og strid
kivi
SUBSTANTIV
Fra maori
Vinge- og haleløs fugl som lever på New Zealand, av slekta Apteryx
kive
VERB
Norrønt kíva, fra lavtysk kiven; beslektet med keiv
Ligge i ordstrid; trette, krangle
De kivet om alt
kives
VERB
Strides, trette
Kives om noe
nynorskordboka
kiv
SUBSTANTIV
Norrønt kífan ‘kiving’; av kive
Det å kivast; hissig (ord)strid; tvist, trette
Kiv og strid
kivi
SUBSTANTIV
Frå maori
Liten venge- og stjertlaus fugl frå New Zealand, av slekta Apteryx
kivsmål
SUBSTANTIV
tvistemål, strid
kivast
VERB
kive
Kivast om noko