wordify
bokmålsordboka
tvist
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; beslektet med tve-; samme opprinnelse som tvist
uenighet, strid, konflikt
Arbeidstvist, grensetvist, lønnstvist
Det er oppstått tvist om hvor grensen går
tvist
SUBSTANTIV
Engelsk twist, egentlig ‘dobbelt tvinnet garn’, beslektet med tve-
(bunt av) løst tvinnet bomullsgarn, (særlig brukt til) pussegarn
tvistemål
SUBSTANTIV
Av mål
Tvist
Sak som det tvistes om
tvistepunkt
SUBSTANTIV
Sentralt punkt i en tvist
nynorskordboka
tvist
SUBSTANTIV
Engelsk twist, eigenleg ‘dobbelt tvinna garn’, samanheng med tvi-
(bunt av) laust tvinna bomullsgarn, (særleg brukt til) pussegarn
tvist
SUBSTANTIV
Frå lågtysk; samanheng med tvi- eigenleg ‘tvideling’
usemje, strid, konflikt
Arbeidstvist
Grensetvist
Det er tvist om kor grensa går
Løyse ein internasjonal tvist
tvistade
SUBSTANTIV
Av tvi- og stade
Dobbelt islag (eit nytt oppå det gamle)
tvistdott
SUBSTANTIV
Dott av tvist