wordify
bokmålsordboka
strid
SUBSTANTIV
Norrønt stríð nøytrum
Hardt strev, slit; jamfør stri
Det ble en strid for å bli ferdig til fastsatt tid
Kamp, hard styrkeprøve
Bli merket av livets strid
Kappestrid
Jeg har stridd den gode strid (2. Tim 4,7)
kamp, krig
Dra i strid
Falle i strid
I stridens hete
konflikt, uenighet
Ordstrid, målstrid
Yppe (til) strid
Stri den siste strid
Dø
Stridens eple
Gjenstand, emne som en er uenig om
uoverensstemmelse
Utsagnet står i strid med allment godtatt lære
stri, strid
ADJEKTIV
Norrønt stríðr
stiv, strittende
Ha stritt hår og skjegg
hard, sterk
Vinden ble striere og striere
Elva gikk stri
ølet fløt i strie strømmer
sta, stivsinnet
En stri og hard person
Stå stritt på sitt
hard, slitsom
En stri tørn
Ha det stritt
drøy
å forlange så mye er litt for stritt
stridregn, striregn
SUBSTANTIV
styrtregn
stribukk, stridbukk
SUBSTANTIV
Av bukk
Gjenstridig person
Du er en ordentlig stribukk
nynorskordboka
strid
SUBSTANTIV
Norrønt stríð n
Hardt strev, slit
Det vart ein strid for å bli ferdig i rett tid
møde, plage
Eg hadde mykje strid med det
Hard styrkeprøve; kamp
Bli merkt av livsens strid
Eg har stridd den gode striden (2. Tim 4,7)
krig
Dra i strid
Falle i strid
Som etterledd i:
fridomsstrid, kappestrid
usemje, konflikt
Yppe til strid
Som etterledd i:
bygdestrid, målstrid, ættestrid
Mangel på samhøve; mishøve
Vedtaket står i strid med mønsterplanen
Handle stikk i strid med avtala
stri, strid
ADJEKTIV
Norrønt stríðr; av strid
Som står rett opp eller ut; stiv
Ha stritt hår og skjegg
hard, sterk
Kald og stri vind
Elva gjekk stri
ølet flaut i strie straumar (i rikelege mengder)
hard, sta; ubøyeleg
Ei stri og hard kvinne
Ho stod stritt på sitt
Som leitar mykje på; hard, slitsam
Ein stri tørn
Ha det stritt
dryg
Eit stritt krav
Ein stri pris
stridbukk
SUBSTANTIV
Person som er strid og hard, som ikkje vil gje seg
Du er verkeleg ein stridbukk
stridnakke
SUBSTANTIV
stridbukk