wordify
bokmålsordboka
sta
ADJEKTIV
Norrønt staðr; beslektet med stå
Om dyr: som ikke vil gå av flekken
En sta hest
Om mennesker: stri, egensindig
Være sta og holde på sitt
Sta som et esel
Være sta på noe
stab
SUBSTANTIV
Tysk egentlig ‘kommandostav’
Personell under militær sjef, særlig om administrativ eller planleggende militær avdeling
Tjenestgjøre ved staben
Generalstab, kompanistab, troppsstab
Personale i en større bedrift som utfører administrativt, planleggende og koordinerende arbeid; til forskjell fra linje
personale
Firmaet har en stor stab av flinke medarbeidere
stabbe
SUBSTANTIV
Norrønt stabbi; beslektet med stav
Kort, avskåret del av trestamme
Hoggestabbe
Fast, tettbygd person, plugg
stabbestein
SUBSTANTIV
Av stabbe
Stor stein oppsatt i veikant (på bratte steder)
nynorskordboka
sta
ADJEKTIV
Norrønt staðr; samanheng med stå
Om dyr: som ikkje vil rikke seg av flekken
Ein sta hest
Om folk: sjølvrådig, sjølvrådug, stri
Vere sta og halde på sitt
Sta som eit esel
Vere sta på noko
stab
SUBSTANTIV
Frå tysk; same opphav som stav som var eit merke på militær makt
Personell under ein militær sjef, særleg om ei administrativ eller planleggjande militær avdeling
Generalstab
Gjere teneste ved staben
Personell i ei større bedrift som utfører administrativt, planleggjande og koordinerande arbeid, til skilnad frå linje
personale
Firmaet har ein stab av flinke medarbeidarar
stabbe
SUBSTANTIV
Norrønt stabbi; samanheng med stav
Kort, avskoren del av ei tjukk trestamme
Hoggestabbe
Setje øksa i stabben
Tett samanpakka masse; stade
Kraftig, tettbygd person, plugg
stabbestein
SUBSTANTIV
Av stabbe
Stor stein som er oppsett i vegkanten (på bratte stader)
No blir stabbesteinane skifta ut med autovern