wordify
bokmålsordboka
stiv
ADJEKTIV
Fra lavtysk
Som ikke eller vanskelig lar seg bøye; motsatt myk
Skiene var altfor stive
En bil med stive fjærer
Harde og stive støvler
Stiv perm, snipp
Stivt, strittende hår
Ha et stivt bein
støl
Begynne å bli gammel og stiv
urørlig
Bli stiv av skrekk
tykk
Fløten ville ikke bli stiv
ufri, tvungen
Føre seg stivt
Hilse litt stivt
Et stivt smil
Se stivt på
Se vedvarende og intenst på
ubøyelig, stivsinnet
Være stri og stiv
stø, sikker
(ikke) være stiv i engelsk
ublu, drøy
Holde stive priser
hard, kraftig
Blåse stivt
Stiv kuling
Hel og full
Sitte i to stive timer
Et stivt stykke
Noe som er (for) drøyt (å si)
stivkrampe
SUBSTANTIV
Akutt infeksjonssykdom framkalt av en stavbakterie som særlig forekommer i hestegjødsel og dyrket jord
stivnakke
SUBSTANTIV
Stri og egensindig person
stivelse
SUBSTANTIV
(mel av) karbohydrat som fins i planteceller
Poteter er rike på stivelse
Bruke stivelse på tøy som skal strykes
nynorskordboka
stiv
ADJEKTIV
Frå lågtysk
Som ikkje eller vanskeleg lèt seg bøye; uelastisk, motsett mjuk
Skiene var altfor stive
Ein bil med stive fjører
Harde og stive sko
Ein stiv perm, snipp
Stivt, stridt hår
Ha ein stiv fot
støl
Vere gammal og stiv
urørleg
Bli stiv av skrekk
tjukk
Fløyten ville ikkje bli stiv
Lite naturleg, ufri; tilgjord
Vere stiv og keitete
Helse litt stivt
Eit stivt smil
Sjå stivt på
Sjå vedhaldande og intenst på ein
hardnakka, ubøyeleg
Vere stiv og strid
dugande; stø, trygg
(ikkje) vere stiv i engelsk
dryg, urimeleg
Halde stive prisar
hard, kraftig
Blåse stivt
Stiv kuling
Heil og full
Sitje i to stive timar
stiving
SUBSTANTIV
Det å stive
stive
SUBSTANTIV
Av stiv
(mjøl av) karbohydrat som finst i planteceller
Poteter er rike på stive
Bruke stive på tøy som skal strykast
stivetøy
SUBSTANTIV
Stiva lintøy, særleg skjortebryst, snippar og mansjettar