wordify
bokmålsordboka
ufri
ADJEKTIV
Ikke (politisk) fri, underkuet
En ufri minoritet i befolkningen
Psykisk bundet, hemmet
Stive og ufrie bevegelser
ufrihet
SUBSTANTIV
ufrivillig
ADJEKTIV
utilsiktet, utilsikta
Være ufrivillig morsom
Ikke frivillig
Stormen gjorde at vi fikk et ufrivillig opphold på Finse
nynorskordboka
ufri
ADJEKTIV
Utan politiske rettar
Ufrie borgarar
Ikkje sjølvstyrt
Eit ufritt folk, land
bunden, avhengig
Kjenne seg ufri (i kvardagslivet)
Lite ledig; forknytt, hemma
Vere ufri i rørslene
Føre seg ufritt
ufridom
SUBSTANTIV
Det å vere ufri
Folket lever i ufridom
ufriske
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt úfreski ‘det å vere synsk’; truleg samanheng med ufred
Noko skremmeleg, uhyggeleg, stygt, ufyseleg; styggedom; særleg: skrømt, vonde vette; udyr, rovdyr; brutalt eller fælt menneske; vantrivnad eller sjukdom på krøter
ufrid
ADJEKTIV
ufager, stygg, ljot