wordify
bokmålsordboka
ufred
SUBSTANTIV
krig
I ti år var det ufred i landet
uenighet, splid
Skape ufred i familien
Nervøsitet, indre uro
Føle angst og ufred
nynorskordboka
ufred
SUBSTANTIV
Væpna strid; krig
Ufreden varte i ti år
usemje, splid, uvenskap
Ufred mellom grannar
uro, forstyrring
Her er slik ufred
I folketrua: uroing eller åtak frå vette
Finne råder mot ufred
Indre uro
Ha slik ufred i seg
Noaord for visse rovdyr som tek på buskapen
ufredskvild, ufredskvile
SUBSTANTIV
våpenkvile
ufredsbod
SUBSTANTIV
Melding om krig
ufredsfare
SUBSTANTIV