wordify
bokmålsordboka
uvennskap
SUBSTANTIV
Svært dårlig forhold, bitterhet, fiendskap
Det oppstod et langvarig uvennskap mellom dem
krangel, strid, slåsskamp
Stadig bråk og uvennskap mellom barna
uvennskapelig
ADJEKTIV
Som er preget av uvennskap, uvennlig
nynorskordboka
uvennskap, uvenskap
SUBSTANTIV
Uvenleg, fiendsleg tilhøve; krangel, kiv
Det har vore lang uvennskap i familien, mellom grannane, mellom landa
Få slutt på uvennskapen