bokmålsordboka
splid
SUBSTANTIV
Fra lavtysk
Vekke, så splid
Det er splid i partiet
splidaktig
ADJEKTIV
Tilbøyelig til splid, innbyrdes uenig
Være splidaktig med seg selv
nynorskordboka
splid
SUBSTANTIV
Frå lågtysk
Motsetnad(er); tvist, usemje
Skape, så splid
Det er splid i familien